God livskvalitet kan læres

Lykkeforsker Ragnhild Bang Nes må tenke seg litt om. For hva er egentlig lykke? Denne følelsen vi jakter på og bruker som målestokk på livet.

— Alle har sin definisjon av det. Jeg tror mange tenker på lykken som intenst positive glimt, disse kortvarige euforiske øyeblikkene. Jeg bruker heller begrepet livskvalitet, det rommer de positive opplevelsene som i sum sier noe om vi har et godt liv.

Psykologen og forfatteren forsker på livskvalitet ved Folkehelseinstituttet. Etter å ha jobbet med tematikken i rundt tjue år er det noen trekk ved dem som er mer fornøyde i hverdagen som går igjen.

— De kjenner en form for mening med det de holder med på. De har gode relasjoner til folk rundt seg, har sterke bein som holder opp en bakke, er nysgjerrige og får brukt seg selv, forklarer Bang Nes.

Fem om dagen

Som gruppe er norske eldre i dag stort sett fornøyde. De har bedre helse og bedre økonomiske betingelser enn sine jevnaldrende i mange andre land. Dette betyr mye for livskvaliteten. Likevel, om helsa skranter og det kunne vært mer penger på konto, er det én faktor som er viktigere: gode, sosiale relasjoner.

— Det å ha mennesker rundt oss som gir glede og støtte immuniserer oss når vi står i belastninger og kriser. Det gjelder ikke bare nære venner og familie, de løse relasjonene er vel så viktige: menneskene du treffer på butikken eller treningssenteret. Det å føle seg integrert i lokalsamfunnet har stor verdi for livskvaliteten vår, sier forskeren.

Det er derfor ikke uten grunn at dette er et av tiltakene du selv kan gjøre for å se litt mer lyst på livet. Fem grep for økt hverdagsglede er et resultat av internasjonal forskning på feltet. De kan ses på som den psykiske og fysiske helsens «fem om dagen», og er lavterskelaktivitet som de fleste får til. Norske forskere beskriver dem som «banale og geniale».

De fem grepene er: vær oppmerksomt til stede, vær (fysisk) aktiv, fortsett å lær, knytt bånd og å gi/hjelpe andre.

Lykkeforsker Bang Nes er ikke i tvil om at de fem grepene, deres enkelhet til tross, har stor effekt.

— Det vi vet, er at selv små øyeblikk av glede kan gi en helsegevinst. De positive signalstoffene vi skiller ut virker som en motgift på stresshormonet kortisol. Det er rent fysiologisk, forklarer hun, og understreker at grepene ikke løser alt. Mange kan trenge terapi, fysioterapi eller annen form for behandling i tillegg.

Saken fortsetter etter bildet.

Mennesker er formbare

Selv om grepene er enkle, krever det trening for å la dem bli en del av hverdagen. I starten må du kanskje tvinge deg selv til å stoppe opp for å legge merke til naturen rundt deg, legge inn en ekstra gåtur i løpet av dagen, eller ta en telefon til en venn du ikke har snakket med på en stund, men etter hvert blir det mer naturlig. Det er det som er så fint med oss mennesker, ifølge Bang Nes – alt kan læres.

— Det er ikke til å komme unna at det er lettere å dra på trening for dem som liker å trene, eller å oppsøke frivilligheten for dem som er sosiale, men at det er lettere for noen betyr ikke at det er uoppnåelig for dem det er litt tyngre for, sier hun.

Ifølge lykkeforskeren er det ikke en «quick fix» å etablere en ny rutine på lik linje med det å pusse tennene. Vi må stå litt i det og jobbe for det for å få gevinst.

— Noe av det jeg har blitt mer klar over av å forske på dette, er hvor formbare vi er. Hele vår utviklingshistorie er basert på at vi forandrer og tilpasser oss, sier hun, og legger til: — Det er like mye endring som stabilitet i livet vårt. Om du var nedstemt som 40-åring kan solen skinne når du er 50 eller 60.

Ved å gi de gode opplevelsene i hverdagen mer plass, selv de små, er det med andre ord mulig å trene seg til mindre stress og uro. Det har folk i alle aldre godt av, ikke minst personer som nærmer seg pensjonsalder og snart skal over i en ny fase i livet, skal vi tro Bang Nes.

Skap entusiasme for aldring

Når du har passert femti, kan det etter hvert skje like store omveltninger i livet som i etableringsfasen. Barna flytter ut, venner, familie eller partner kan dessverre bli syke og gå bort, og før du vet ordet av det nærmer pensjonsdagen seg. Når du møter store forandringer og utfordringer, kan de fem grepene bidra til at du står stødigere.

— Hvis du gjør fem om dagen, øver på dem og fletter dem inn i hverdagen, vil du være mer robust når du etter hvert går av med pensjon. Bare det å ivareta hobbyer og relasjoner når du ikke lenger har jobben og gå til, eller å ha bygget opp kroppen så den har overskudd og mestrer mer, gjør at du har et mye bedre fundament, sier Bang Nes. — Men det viktigste er kanskje å innse at vi er i den alderen vi er, sier hun og smiler.

— Hvorfor er det så vanskelig for 55-åringer å se for seg at de er i ferd med å bli eldre?

Bang Nes smiler. Hun har selv passert femti og innrømmer at det er ting hun bør ta tak i. Som å rydde på loftet og i bodene i kjelleren. Hun vokste opp i dette huset og vet hun må finne seg noe enklere når hun blir eldre. Da kan ikke esker med gamle skolesaker og minner fra to generasjoners barndom bli med på lasset.

— Vi mennesker bruker utrolig mye tid på å se fremover, og de fleste er faktisk overoptimistiske på vegne av seg selv. Vi tror ofte vi er sunnere og friskere enn vi er, sier hun. — Men faktum er at musklene blir svakere, tiden løper og aldringsprosessen ruller fremover.

Det skjer raskere enn vi tror. Utfordringen er at mange – heldigvis kan man si – faktisk er friske og har det bra, og da ser vi ikke på oss selv som gamle, tror Bang Nes.

Kanskje kan vi skape en entusiasme for det å se for seg en god aldring. Lykkeforskeren foreslår at man kan ha et slags jobbintervju med seg selv. Hvor ønsker jeg å være om fem år og hva må til for at jeg skal få det sånn?

 — Heldigvis kan vi gjøre noe med det. Hvis vi går en tur hver dag, passer på å gjøre hyggelige ting med og for andre, og sikrer at vi bor et sted som er forsvarlig, så ligger det an til et veldig godt liv.