Det grå gullet

–  Mitt største mål er å knuse myten om at seniorer er et problem som må løses. Vi er jo en avgjørende del av løsningen!

Det sier Kristin Langnes, daglig leder og en av grunnleggerne av 50 til 100 AS, et selskap som jobber for å få flere folk over femti inn i entreprenørskap og innovasjon. Behovet for denne gruppens kompetanse er stort, sier hun.

Størst sjanse for å lykkes

I tiårene som kommer vil det stå færre i yrkesaktive alder bak hver pensjonist, skriver regjeringen i perspektivmeldingen for 2020-2021. Skal Norge ha gode velferdsordninger også i framtiden, trengs en omstilling med blant annet flere jobber i privat sektor, noe som krever innovasjon. Det er denne løsningen Langnes sikter til. Hun mener flere burde få øynene opp for seniorer som innovasjonsressurs.

Det er hun ikke alene om. Innovasjon Norge, som har gitt støtte til 50 til 100, omtaler denne aldersgruppen som «det grå gullet», og sammenligner man med statistikk fra utlandet, har Norge på langt nær utnyttet potensialet som ligger i denne gullgruven.

Historier om unge, uredde entreprenører som skaper bedrifter med millionoverskudd har kanskje bidratt til å gi et inntrykk av at ungdommelig pågangsmot er nøkkelen til suksess. Men ifølge forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) er de vellykkede gründerne eldre enn man tror. De har nemlig sett på alderen til grunnleggerne av alle oppstartsselskaper i USA fra 2007 til 2014, og kommet fram til at det er de godt voksne som står for de mest suksessfulle selskapene.

Ifølge deres undersøkelse har en 50-åring nesten to ganger så høy sannsynlighet for å lage et vekstselskap som en som er 30. Likevel er den norske andelen med folk over femti i slike selskaper veldig lav.

Spesialrådgiver i Innovasjon Norge, Bård Stranheim, ønsker å se flere seniorer her til lands i voksende selskaper. Han ser ingen grunn til at norsk 55-åring skal gjøre det dårligere enn sine jevnaldrende i statene.

– Vi tror at de naturkreftene som gjør at vi finner en høy andel av de godt voksne gründerne i USA, sier noe om hvilke egenskaper en seniorgründer har med seg, og de tingene er generiske. De har vi i Norge også, sier han.

Kjenner behovet

Egenskapene Stranheim sikter til, er den erfaringen seniorer har med seg etter mange år i arbeidslivet. Det som ofte skiller de grå gründerne fra de unge, forteller han, er at de har et stort nettverk, mange har kanskje lettere tilgang på kapital og at de har de lederegenskapene som kreves for å få en oppstartsbedrift til å bli et vekstselskap.

I tillegg har de godt voksne grunnleggerne én stor fordel som de yngre ikke har, de etablerer seg ofte i en bransje de kjenner godt fra før og har selv erfart hvilke problemer som må løses på feltet.

– God kjennskap til problemområdet er veldig viktig, forteller Langnes. – Som senior har du kanskje vært borti flere situasjoner der du har tenkt «dette kan jeg gjøre bedre». Da har du større sjanse for å lage noe som det faktisk er et behov for.

Hun mener også at mange seniorer har en egen drivkraft, som handler om mer enn å tjene penger. Det kan være et ønske om å skape noe, en drøm om å være sin egen sjef, eller rett og slett ha det litt moro. Mange som har passert femti har også både bedre tid og bedre råd, noe som gjør det mindre risikofylt å ta spranget inn i innovasjon.

– Det er jo nå vi er klare! Sier Kristin.

Fulgte drømmen om lokalmat

En som kjente på behovet for å rendyrke det hun var opptatt av, er Hege Kristin Ruud fra Sørfold kommune i Nordland. Som 49-åring var hun daglig leder for det lokale vertshuset, men hadde lyst til å prøve noe nytt. I 2015 tok hun et oppgjør med seg selv og vurderte hvilke muligheter hun hadde. Skulle hun flytte eller skulle hun bli på Strøksnes? Hun ble, og startet opp Heges Matopplevelser.

Nå lager Hege, som er utdannet kokk og har en master i reiseliv, mat av lokale råvarer eller det hun har høstet selv fra naturen. Hun serverer selskaper både på fjellet og i fjæra, og kommer også hjem til den som ønsker å leie en kokk for en kveld. Når vi snakker sammen, står hun på kjøkkenet og prøver ut en oppskrift på elgpølser.

– Jeg lager mat med råvarer som er tilgjengelig i Salten og Nordland, blant annet fisk, vilt og lam. Mine menyer er kanskje ikke for alle, men det står jeg godt i fordi jeg tror på det jeg gjør.

Hun forteller at det viktigste for henne da hun tok spranget og startet opp for seg selv, var nettverket hennes. Hun ser på dem som kolleger som hun kan lufte problemer med og spørre om råd. Nå, når pandemien har ført til tom avtalebok, er det også i dette nettverket hun har funnet nye måter å levere matopplevelser på.

Sammen med andre lokalmatprodusenter i området, lager hun nå matkasser tilpasset sesong og anledning. Elgpølsene som er under utvikling blir kanskje med i en kasse som folk kan kjøpe til vinterferien.

Selv om pandemien gjorde at hun måtte snu seg rundt og tenke nytt, er ikke gründeren i nord redd for framtiden til bedriften. Nå har hun tid til å utvikle ideer hun har tenkt på lenge.

– Det er det som er så fint med oss seniorer, vet du, sier Langnes i 50 til 100 AS. – Vi har vært ute i en vinternatt før og får ikke så lett panikk.