Skal vi bli gamle sammen?

– Ingen av barna våre bor her på Hamar. ViveNova er familien vår, sier Jørgen Fredheim. Han snakker om borettslaget han bor i sammen med kona Anne Grete, som er et bofellesskap for seniorer.

Ideen fikk Anne Grete fra faren sin allerede på 70-tallet. Hun luftet den for sine venner i folkemusikkmiljøet, men det ble med praten noen år til. Først på 90-tallet, da flere begynte å tenke på å selge huset for å flytte i leilighet, ble praten mer seriøs. Skulle de gjøre noe med det?

Trygt sted å bo

Seks par gikk sammen og brukte fire år på planlegging og tomtesøk før de kunne skrive avtale om byggestart. ViveNova Borettslag ble stiftet vinteren 2003 og to år senere flyttet de seks venneparene inn i hvert sitt hus, som er plassert rundt et tun. Borettslaget har også et felleshus med stue, kjøkken og gjesterom, i tillegg til garasjer, boder og felles fyrhus med verksted i første etasje.

– Det viktigste for oss da vi gikk i gang med dette, var at det skulle være et trygt sted å bli gammel, sier Thor Herman Bøhle, som sammen med kona Anne-Elise har bodd i ViveNova siden starten.

Saken fortsetter etter bildet.

Derfor har det vært viktig at prosjektet ikke skulle koste mer enn at beboerne fikk en økonomi de kunne leve med, også om noen skulle bli alene med sitt hus. I tillegg leies felleshuset ut til større selskaper, noe som bidrar til rimeligere drift.

At alle boenhetene har livsløpsstandard, er også en trygghet. Her bor de terskelfritt, har alle nødvendige rom på ett plan og store bad med plass til rullestol, dersom noen skulle trenge det. Også utearealet er tilrettelagt for dette.

Men vel så viktig som det praktiske og økonomiske, er tryggheten som naboene gir. Det å vite at de har noen i rundt seg har mye å si for at beboerne ser lyst på å bli gamle i ViveNova. Sammen tar de vare på hverandre i den eldre fasen av livet.

Saken fortsetter etter bildet.

Gir økt livskvalitet

Ifølge seniorforsker i SINTEF, Karin Høyland, er det undersøkelser som viser at bofellesskap for seniorer kan være en god måte å bli gammel på. Sammen med Ellinor Moe og Åshild Lappegard Hauge har hun forsket på om denne boformen gir økt livskvalitet.

Undersøkelsen, som er gjennomført som en masteroppgave av Moe, tyder på at seniorer som bor sammen med andre har flere sosiale relasjoner, føler økt mestring fordi de klarer seg selv lenger og har en opplevelse av å være trygg i hverdagen.

– Alt dette kan bidra til økt livskvalitet, sier hun, og understreker samtidig at det er få større studier i Norge som undersøker dette.

Selv om bofellesskap har fått en fornyet interesse i dagens samfunn og bidrar til et mer bærekraftig samfunn, både økonomisk, sosialt og

miljømessig, er det likevel få som bor på denne måten i Norge. Her til lands er bofellesskap for eldre først og fremst for personer som samtidig trenger et tjenestetilbud. Det kan derfor være vanskelig for friske eldre å etablere et bofellesskap som eies av beboerne selv.

Den største utfordringen i ViveNovas tilfelle, var å få tak i tomt som var regulert til formålet. I tillegg skulle de gjerne sett at det fantes tilskuddsordninger, ettersom denne måten å bo på kan spare det offentlige for omsorgsutgifter. Løsningen ble til slutt et samarbeid med Hamar og Omegn Boligbyggelag (nå OBOS Innlandet) for å få realisert drømmen om ViveNova.

– Bofellesskap for seniorer er en av mange måter å bo på. Det er grunn til å prøve ut ulike kombinasjoner som kan bringe nye funksjoner og aldersgrupper sammen. Det er et behov for piloter og erfaringssamling på feltet, sier Høyland.

Hun forteller at en av fordelene med bofelleskap er at du kan få rom og funksjoner som du ellers ikke kan få i en lettstelt leilighet, og viser til flere internasjonale eksempler i rapporten «Bo hele livet».

– Et orangeri på taket, verksted i kjelleren eller en gjesteleilighet kan være spennende å få til. I Norge er vi opptatt av at det skal være så enkelt, men vi må ikke glemme at vi også må ha det gøy og holde oss i aktivitet når vi blir gamle, understreker seniorforskeren.

Hjelper hverandre

Siden de seks parene overtok nøklene til borettslaget på Hamar for snart tjue år siden, har noen flyttet ut og andre flyttet inn. Stemningen dem imellom er fortsatt god. De har enkle kjøreregler i hverdagen for å bevare den individuelle friheten.

– Om du sitter på svalgangen foran huset eller ute på tunet er du åpen for kontakt, men om naboen sitter på terrassen bak vil de være for deg selv. Da ringer du på dersom du vil snakke med vedkommende, forteller Tor Herman. – Vi bor sammen, men hver for oss.

Saken fortsetter etter bildet.

Skal du bo i ViveNova må du likevel være villig til å yte, ikke bare nyte. De hjelper hverandre med praktiske gjøremål og deler på oppgaver i fellesarealene. Hver uke bytter de på hvem som er vaktmester, som tar et ekstra ansvar for at alt ser greit ut på området og i felleshuset.

– Alle som bor her er innforstått med at de skal bidra til fellesskapet, sier Anne-Elise Bøhle.

Det er riktignok ikke mye som må gjøres, ettersom beboerne har planlagt for å en lettstelt hverdag. Robotgressklipperen gjør jobben i sommerhalvåret, mens snøsmelteanlegget holder gangarealene ute fri for is og snø om vinteren. Felles varmepumpe, vannbåren oppvarming og gassopplegg til kjøkken, peis og utegrill gir også en miljøvennlig og rimelig energibruk.

Navnet på borettslaget, ViveNova, var det Anne Grete Fredheim som kom på i sin tid. Det betyr «å bo på nytt», noe som beskriver valget vennegjengen på Hamar tok for mange år siden godt.

– Vi har ikke angret en dag på at vi gikk inn i dette, sier hun.