Hvorfor bor du der du bor?

– Jeg har bodd på Ørnes i hele mitt liv og ser for meg at jeg skal bo her resten av livet. Det ser jeg fram til.

Det sier Jan Tore Svendsgård. 52-åringen ser utover bygda i Meløy kommune. Han prøvde å flytte derfra en gang for lenge siden, men kom aldri så langt. Nå bor han og kona i huset etter besteforeldrene hans, femti meter fra moren i nabohuset.

Saken fortsetter etter videoen.

Det som er hjemme

Det er her han føler seg hjemme. Når han kan stå opp om morgenen og se ut av vinduet mot det som alltid har vært der. Fjellene som står opp fra bygda, havet som slår inn mot kaia nedenfor huset hvor fiskebåten til faren og bestefaren lå, og øyene der ute som gjør den nordlandske kysten til noe folk kommer langveis fra for å se.

– Naturen her er helt enestående. Den gir meg en glede av å bo her jeg bor, sier Jan Tore. Han hører til her på Ørnes og selv om det er lenge til ennå, vet han at det er her han skal bli gammel. Til daglig jobber han som elektroingeniør, en kort spasertur hjemmefra. På fritiden har han de siste årene jobbet dugnad for å sette i stand et gammelt skolebygg til et slags samfunnshus for barn og unge.

– Om jeg skal ha noen til å ta vare på meg når jeg blir gammel må vi få de unge til å trives. Kulturfabrikken er et samlingspunkt for bygda, og noe av det som gjør det fint å bo her, sier han. I tillegg til naturen, er fellesskapet på Ørnes noe av det som gjør at han trives så godt. Her har han folk han kjenner og som han kan slå av en prat med på butikken.

Det er dette som er stedstilhørighet. Når du nærmer deg 60 kan det være lurt å tenke på hvor du vil bo når du går inn i den eldre fasen av livet. Skal du bli boende der du bor, og kanskje tilpasse boligen, eller skal du flytte til noe mer praktisk? Skal du bo på samme stedet, eller har du sett for deg å bli gammel i en annen by eller bygd?

I tillegg til alle praktiske spørsmål som melder seg når det blir snakk om flytting, kan det være lurt å stoppe opp ved det emosjonelle. Hva er det som skal til for at du skal føle deg hjemme?

Saken fortsetter etter bildet.

Det som ikke kan erstattes

Guri Mette Vestby er sosiolog og har i mange år vært seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved OsloMet. Ifølge henne, handler stedstilknytning om to ting. Det første er den praktiske eller instrumentelle tilknytningen, som hvordan du har det hjemme, nærhet til butikken eller om du har tilgang til offentlig transport. Dette dreier seg om praktiske behov som vi ikke har så mange sterke følelser knyttet til, men som kan dekkes mange steder.

Det andre er den emosjonelle tilknytningen. Dette er stedsbånd som du har bygget opp over flere år og som ikke er så lett å erstatte hvis du flytter til et annet sted. Du kan være emosjonelt knyttet til de fysiske omgivelsene der du bor, som selve boligen din der minner sitter i veggene, eller ha varme følelser for nabolaget eller byen fordi du har hatt mange fine opplevelser der, eller naturen på stedet. Ikke undervurder disse tingene om du vurderer å flytte på deg.

– Landskapet, lufta og været vi er vant til sitter i oss, ofte mer enn vi tror. For noen som har vokst opp langs kysten kan det å flytte til innlandet oppleves som kvelende, og motsatt. Mange tenker ikke over dette før de flytter, men det kan ha mye å si for hvordan vi trives der vi bor, sier Vestby.

Det sosiale er også er en viktig del av hvor emosjonelt knyttet vi er til et sted. Som mange kanskje er klar over, bidrar venner, familie og kjentfolk du møter i hverdagen til tilknytningen til steder. Både personlige sosiale bånd og en slags samhørighet med folk på stedet har betydning. Det du også bør være bevisst på, ifølge Vestby, er det lokale lynnet der du bor.

– Måten vi snakker sammen på er også noe som får oss til å føle oss hjemme et sted. Sørlendinger har andre kulturelle koder enn nordlendinger. Dette er ikke noe vi tenker på i det daglige når vi går oppi det hele tiden, men du kan føle deg ganske utafor et sted før du kommer inn i disse kodene, sier hun.

For Jan Tore sitter Ørnes i ryggmargen. Ikke bare vet han hvem de fleste i bygda er, han kjenner også historien til tettstedet og familiene som bor der, og har kunnskap du bare kan få ved å ha bodd på et sted lenge nok. Han tror ikke Ørnes som bygd er så spesiell sammenlignet med andre småplasser. Det er heller ikke det viktigste.

– Jeg tror Ørnes er som veldig mange andre steder i Norge der folk bor og trives. At vi har et nettverk rundt oss, en jobb å gå til og noe å holde på med på fritiden. Det er det som gir oss tilhørighet.