– Her kan vi bo så lenge vi vil

Liv Gjevestad og Terje Agledahl kommer fra hver sin kant av landet. Liv er fra Fyresdal i Telemark og Terje er fra Skarsvåg i nærheten av Nordkapp. I sin tid forlot de hvert sitt hjemsted uten å se seg tilbake, og de fant et nytt hjem sammen i Larvik.

Etter mange tiår i byen er det her de trives og kjenner på en tilhørighet. Her har barna vokst opp, og i nabolaget bor det folk de kjenner. Når de nå har blitt eldre, er det ikke et alternativ å flytte fra Larvik. Og de kan takke den forrige eieren for at de har et hjem hvor både unge og gamle kan bo så lenge de vil.

Frampek på boligvisning

Sammen bor de i et hus som Liv beskriver som lite, men med mye innhold. Her har de samlet minner siden de kjøpte huset på starten av 90-tallet.

Den gangen tenkte de ikke så mye på at de skulle bli eldre, men det var noe ved huset som fikk dem til å reflektere over det likevel.

– Vi kjøpte huset av en eldre dame, og hun var så gammel at hun ikke gikk i trapper. I stedet hadde hun sengen stående i stua. Det var kanskje et lite hint til oss om at vi også skulle bli gamle en gang. Jeg tror det påvirket tankegangen vår allerede da. At dette var et hus vi kunne bo i lenge, og vi kunne ha alt på ett plan, forteller Terje mens han mimrer tilbake.

– Ja, det er sant. Når du er 30-40 år tenker du ikke at du skal bli gammel, men vi var litt heldige med at vi så den senga, legger Liv til.

Saken fortsetter etter bildet.

Med den forrige eieren og sengen hennes i bakhodet, satte Liv og Terje i gang med å bygge om huset for å gjøre det mer familie- og aldersvennlig. Med hjelp fra en arkitektvenn ble huset funksjonelt for en familie med tre barn, samtidig som paret har soverom, kjøkken og bad lett tilgjengelig om helsa skulle svikte. Deres seng skal ikke stå i stua når de blir gamle.

Da de la opp vann og rør på 90-tallet, gjorde de også alt klart til at de etter hvert kunne flytte vaskemaskinen opp fra kjelleren og inn på badet i førsteetasjen.

– Jeg har alltid vært opptatt av at det både skal være praktisk og funksjonelt. Som badet, for eksempel. Der har vi fått et sluk midt på gulvet, sånn at man kan spyle og vaske alt på én gang, forteller Liv.

Det var også noe med omgivelsene og beliggenheten som fikk dem til å bruke tid og penger på å bygge om for å kunne bo på ett plan.

– Vi har en fantastisk fin og behagelig hage på baksiden av huset. Vi visste at den og førsteetasjen kom til å gi oss stor glede i fremtiden, supplerer Terje.

Gress mellom tærne

Barna har flyttet ut for lenge siden, men planen er den samme som den alltid har vært: paret skal bo i huset og nyte hagen så lenge som mulig. Å flytte til en mindre leilighet er ikke et alternativ.

– Jeg tror vi har sagt til hverandre helt siden vi flyttet hit, Liv, at vi må ha det sånn at vi kan gå ut på gresset så lenge vi klarer, sier Terje og ser på kona.

– Ja! Og jeg blir veldig bundet til hus, jeg. Her har ungene mine lekt, kranglet og sovet. Det er en god energi i huset etter å ha bodd her i så mange år.

– Dessuten vil vi at det skal være mulig for alle ungene å være her samtidig, selv om de har flyttet ut. Her kan de være sammen med venner, kjærester og etter hvert barn. Det å kunne samle alle betyr mye for oss, og jeg tror det betyr mye for dem også. Det kunne vi ikke fått til i en leilighet, legger Terje til.

 Liv og Terje er ikke alene om å ha sterke følelser knyttet til huset, hagen og området de bor i. Det er i tråd med forskningen på bolig og livsløpsdynamikk. Jo mer du investerer i boligen og nærområdet ditt, desto vanskeligere er det å flytte derfra.

Nabolaget er viktig

Hans Christian Sandlie representerer OsloMet i Rådet for et aldersvennlig Norge, og til daglig er han forskningsleder ved NOVA, Seksjon for aldersforskning og boligstudier på universitetet. Han kan bekrefte at stedstilknytning og minner har mye å si for trivsel og hvilke valg man tar knyttet til bolig og flytting.

– Gjennom et langt liv med mange år i samme bolig, samler du opp minner. Det er minner som materialiserer seg i bilder og ting. Kanskje du til og med har bygd boligen selv. Da får du en ganske sterk affeksjonsverdi knyttet til selve boligen.

Men det er mer enn huset, tingene og minnene som bidrar til en sterk stedstilknytning. Det er også det som skjer rundt deg, i nabolaget ditt.

 – Vi må ikke glemme at når du først velger bolig, så velger du også et nabolag. Det er en grunn til at du flyttet dit i første omgang, noe som også vil gjøre deg motvillig til å flytte derfra igjen, sier Sandlie.

Trives med naboene

Forskningen gjenspeiles i Larvik. Utenfor husets fire vegger har det nemlig oppstått et fellesskap med gode naboer som hjelper hverandre med å få hverdagen til å gå opp.

– Her har vi et godt forhold til naboene. Jeg liker å holde på med praktiske ting, så jeg hjelper en eldre nabo med ting han ikke får til, enten det er snakk om å male eller klippe busker i hagen. Jeg syns det er like hyggelig å hjelpe, som å få hjelp. Også skaper det et helt eget samhold i nabolaget, sier Terje.

Det er Liv enig i.

– Det å ha gode naboer som man opparbeider en tillit til har mye å si. Vi har flere yngre naboer også. De dukker stadig vekk opp med selvdyrkede tomater og agurker som de ikke får spist opp selv, legger hun til.

Saken fortsetter etter bildet.

Sandlie kan fortelle at det å investere i nærmiljøet er viktig for å bygge følelsen av trygghet og tilhørighet.

– Nabolaget er en del av nettverket som gjør deg trygg. Det handler om naboer som du får et sosialt forhold til, og om å vite hvor ting finnes og hvilke tjenester som er tilgjengelige. Du vet at du kan få hjelp hvis du trenger det, enten av familie, venner eller naboer. Når man blir eldre er en slik tilhørighet veldig viktig fordi det gir en følelse av å høre til. Et sted du føler deg trygg, forteller Sandlie.

Det er nettopp den tryggheten Liv og Terje kjenner på, både i nabolaget og i huset de kjøpte for tre tiår siden. Her vet de at de kan bli gamle sammen, og at de har alt de trenger på ett plan om beina skulle svikte. Ikke minst hagen.

– Vi som er fra små plasser er vant til luft og rom, og muligheten til å gå barbeint i gresset. Da blir det for lite og trangt å bo i en moderne leilighet, sier Liv.